Enjoy Capitalism
30 år med privatisering
20.04.2012
30 år med privatisering

Krisen i Europa

Fra USA og Europa til Saudi-Arabia og Kina har vi sett en gigantisk endring av reguleringene av finansverdenen de siste 30 årene. Der man før hadde strenge regler og begrensninger fikk man nå fullt frislipp av den private bank- og kredittsektoren, mens veddemål og fiktive penger ble normale begreper i finansverdenen. Dette har åpnet for gigantiske profittmuligheter for kapitalister verden over, men har samtidig åpnet for noen av kapitalismens mest spekulative sider i en skala man aldri tidligere har sett. I tråd med denne markedstankegangen senket man skattene for de rike og skattene på store selskaper. Slik har noen private selskaper fått mulighet til å grafse til seg så store ressurser at de nå omtales som multinasjonale konglomerater, ikke et dårlig ord for selskaper med større rikdommer enn flere land i verden.

Et godt eksempel på denne type utvikling finner vi i USA der den justerte lønnsutviklingen, eller kjøpekraften, til gjennomsnittsamerikaneren har stått stille siden 80-tallet (Reagans tid) mens toppsjefene i USA minst har firedoblet inntektene sine i samme tidsrom. Samtidig som gjennomsnittsamerikaneren fortsatt betaler skatt er det flere av USAs største selskaper som betaler alt fra 5 til 0 % i skatt. Med andre ord har det funnet sted en vanvittig omfordeling av rikdommen i vesten og i Europa, men tradisjonen tro har det så klart vært snakk om at de rikeste har fått kontroll over en enda større andel av velstanden i landene.

Resultatene av den nyliberalistiske politikken som har blitt ført i Europa de siste 30 årene er katastrofale. Velferdsgodene som arbeiderklassen har kjempet frem i Europa faller for sparekniven én etter én. Samtidig har man råd til å sponse de rikeste enten via skattekutt, nye privatiseringsbølger eller gjennom ”offentlige” anbudsordninger. For ytterligere å muliggjøre denne tendensen har man også tatt opp stadig større gjeld. Og nå sier Europas ledere at det er folk flest som må betale for dette. Nok en gang blir det bøndene og arbeiderne som må betale regninga for kapitalens liv i sus og dus.

Man sier at Europas økonomi ikke har det bra under krisa, men for alle dem som var arbeidsledige før krisa og for Europas permanente underklasse med fattige fremstår det som ganske absurd å skulle påstå at økonomien gikk bra før krisa. Man kan ikke påstå at et lands økonomi går bra kun basert på at BNP øker med en akseptabel prosentandel i året. Når stadig flere kastes ut i fattigdom av markedets svingninger, når statsgjeld og privat gjeld vokser seg større enn verdien av landene våre, når arbeidsrettighetene svekkes, de rike skatter mindre og det offentlige blir fattigere, alt dette mens verden aldri har vært rikere, da må det være lov å undre på om ikke fattigdom og arbeidsledighet er et permanent, systematisk problem i dagens økonomiske system – kapitalismen.  

De samme lederne som har bedt det europeiske folk om å akseptere stadig hyppigere innstramninger mens mange allerede befinner seg i en ekstra vanskelig situasjon, samtidig som det virker utenkelig av de samme lederne og forvente den samme evne til å stramme inn livreima for samfunnets beste når det gjelder de rikes formuer, selskaper og skattehull.
EU og Europas ledere har for lengst vist at de står på kapitalens side og er mer enn villige til å ofre folkets goder på markedets alter, så for å sitere Hellas’ Kommunistparti:
Europas folk: Reis dere!

av Fredrik Røe Brevig


Del


Opphavsrett tilhører UngKom © 2006-2015
Ungkommunistene i Norge, Helgesensgate 21, 0553 Oslo
Postadresse: Postboks 9288 Grønland, 0134 Oslo
Organisasjonsnr: 989 695 738
Telefon: 22 71 60 44 / 900 86 204
E-post: kontakt@ungkommunist.no
Kontonr: 9015 16 18862