12.05.2011
Med den økende privatiseringen og «globaliseringen» (les: imperialismen) er kommunistpartiet viktigere enn noen gang, sier Jørgen Hovde, leder for Ungkommunistene i Norge.

Kamerater, godtfolk!

I dag er det 1. mai 2011 – arbeidernes kamp- og solidaritetsdag! Denne dagen er det naturlig å bruke til å vise resepekt for, og hedre, våre falne kamerater. Likevel ikke bare personene, men også det de kjempet for. Prinsippene som var drivrakfta deres. Verdier som de visste skulle bli tatt med videre til generasjoner. Det var klassekampens forståelse som formetet deres liv.

NKPs enerome innstas under krigen har aldri virkelig kommet fram slik den burde. Det har blitt fortiet og forfalsket sannheter. Partiet fikk aldri den oppmersomhet det fortjener. Det samme gjelder kommunistene som ga alt under krigen. I den historiske framstillinga av NKPs krigsinnsats blir i verste tilfeller kommunistene nevnt som en fiende. Historieforfalskninga var et direkte resultat av klassekamp. Den herskende klasse kan ikke hedre de som rettferdighet ønsker. Utsmykket eller ikke, helter er de som sloss mot undertrykkelse.

Vi ser også at privateide Aker Brygge er nær ved å avduke statue av Max Manus, til tross for at plassen egentlig skulle vært dedikert til Pellegruppa. Mange har talt i mot Max Manus-statuen på Aker brygge, men blir ikke hørt. Eierene av Aker brygge kan ikke hedre kommunister i Oslos kapitalist – og turistgryte.

Heimvernsmuseets beskjedne plass til kommunisters innsats har vært i debatt. Stemmene mot dette argumenterer med at de ikke tok ordre fra London. Likevel er det trist at frihetskjempere under krigen, som valgte å følge andre ordre enn de fra London, blir fortiet. Krigsmotstand er krigsmotstand.

Klassekampens prinispper står like sterkt i dag, som den alltid har gjort. Vi lever i en verden der systemet, gjennområttent og korrupt, kun har interesse i egen profitt. Samtidig som dette systemet er i en historisk enorm krise. Kapitalistene holder realiteten og virkeomfanget til et minumum. Likevel hører vi noen ganger om sosial dumpuing, arbeidsledighet og arbeidsfolk som tar den øknomiske støyten for krisa.

Over hele verden ser vi arbeidsfolk betaler reigninga til kapitalistene. Arbeidsfolk skattlegges. De taper sin merverdi til kapitalistene. Og lønningene kuttes. Verdiene skapt av arbeiderklassen blir omdirigert til investorer. Disse investorene tar heller ikke ansvar for sine ødeleggelser, som f eks i Mexico-gulfen eller atomreaktorulykka vi så nylig. Statene må betale størsteparten av opprydding med skattepenger.

Vi har kontigenter der flesteparten av folket lever i fattigdom og sult. Der kapitalister i mange tilfeller har ordna seg svære fabrikker. I noen land er man heldig om blir over 50 år. Der det er noen få leger på flere hundre tusen mennesker. I noen av disse landene masseproduseres vestens varer. Man skulle tro at det kunne gi noe vekst. Likevel, realiteten er: de rike blir rikere og de fattige fattigere. Kapitalistene hindrer en samfunnsutvikling som er til fordel for alle. Det er kun sosialisme som har forutsetninger for rettferdighet-

Kapitalistene – imperialistene – kriger for frihet. De bomber og ødelegger land. Dreper sivile. Arguemtasjonen for krig er i noen tilfeller tilslørt av et falskt situasjonsbilde. Interessene for naturresurser i de områder som ikke legger seg flat for Vestens krigsapparat blir bare større og større. Ofte er imperialistene og kapitalistene på hugget, gjennom media som de selv eier. De skaper fiender og søker støtte i befolknigen. Det er ikke lenge siden CNN viste gamle bilder fra Burma og presenterte det som nye i forbindelse med planlagte intevesjoner.

Vi ser i dag at kapitalister tar over mer og mer av statens tidligere ansvar. Privatisering og anbudsrunder på offentlig tjenester såvel i Norge, Europa som i resten av verden. Dette medfører sosial dumping, siden EU tvinger en til å benytte billigste alternativ. Selvfølgelig kan et firma fra et lavtkostland gjøre jobben billigere enn snekker Andersen! Vi må kreve lik lønn for likt arbeid. Vi må kreve at de lokale småbedrifte og at lokalnæringa blir opprettholdt.

Nylig har vi sett at biblioteker i en rekke stater i USA har gått på anbud. De før statlig eide instutisjonene skal nå drives etter markedsprinsipper. Folk siees opp. Budsjetter kuttes. Og noen tjener penger. Det er ikke bare bibliotekene som er utsatt! Stort sett alt fra skoler, universiteter, til sykehustjenester og offentlig transport. Instutisjoner som vi ser på som grunnleggende i våres liv blir, eller er, offer for privatisering.

Kamerater!

Vi trenger et sterkere kommunistparti. Vi trenger en organisert arbeiderklasse som ser dette. Vi trenger en offansiv mot kapitlistene og sosialdemokratene. Alt fra SV til FRP her i landet kjemper for å beverare et undertrykkene system! Et system som er fåtallets system! Det er kommunistenes jobb å markere våre tanker til valget i år! Slik at vi kan få med oss flere støttespillere, og slåss mot denne utviklinga!

Del