Hemmelig
NSM og Datalagrinsdirektivet
11.12.2011

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) hevder at trusselbildet for et digitalt angrip blir større og større, samtidig som politikerne bedyrer at implementeringen av Datalagringsdirektivet ikke vil innebære noen sikkerhetsrisiko.



Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) hevder at trusselbildet for et digitalt angrip blir større og større. De melder bekymringsfullt at mangelen på et nasjonalt overbyggende sikkerhetsråd for å beskytte de forskjellige instansene, blant annet departementer og forsvarets informasjonsstruktur. Det finnes ca 600 forskjellige offentlige systemer med egne sikkerhetsretningslinjer. Dette medfører store forskjeller i den reelle digitale motstanden i møte med et eventuelt angrep. NSM mener at dette er tankevekkende og ser for seg at beste løsningen vil være å samle alt i et overordna nasjonalt sikkerhetssystem. (For mer informasjon anbefaler vi Teknisk Ukeblad nr 39, 2011)

Samtidig som NSM kommer med disse advarslene, bedyrer politikerne at implementeringen av Datalagringsdirektivet ikke vil innebære noen sikkerhetsrisiko.


Datalagringsdirektivet ble vedtatt i mars 2011, da Arbeiderpartiet inngikk allianse med Høyre utenfor regjeringssamarbeidet med SV og SP. Direktivet kommer til å bli innført senest april 2012. Datalagringsdirektivet er et EU-direktiv fra 2006, som pålegger internettleverandører og teleselskaper å lagre blant annet hvem brukerne sender og mottar e-post fra, hvem de snakker med på telefon og hvilke nettsider som besøkes. Man lagrer også identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen, samt lokaliseringsdata for mobilkommunikasjon.


Myndighetene bedyrer at selve innholdet i kommunikasjonen ikke skal lagres, men det er faktum at deler av innholdet lagres allerede i dag, såkalt «caching» eller «mellomlagring», for å øke hastigheten ved tilgang til ulike nettsider. Hvis leverandørene blir pålagt å lagre hvem som besøker sidene, vil det altså ikke være spesielt vanskelig å finne ut av innholdet i kommunikasjonen.


Dette statlige overgrepet burde i første omgang aldri vært innført i Norge. Statens sakte inngrep og oversikt i folks kommunikasjon er veldig uheldig med tanke på personvern. I flere EU-land har direktivet blitt stoppet fordi domstolene har slått fast at det strider mot personvernlover, som i Tsjekkia, eller at det er grunnlovsstridig, som i Tyskland. Her i Norge, derimot, styrer Arbeiderpartiet som vanlig på lag med markedskreftene mot arbeiderklassen, med mentaliteten om at hvis ens næreste venner ikke vil huske (SV, SP) går man til neste lekeplass (Høyre).


Det som igjen gjør direktivet veldig interessant er uttalelsene fra NSM og deres bekymring over dårlige sikkerhetssystemer i staten. Hvordan er så situasjonen for private selskaper, og hvordan skal de så kunne øke sikkerheten når man ser Norge generelt er dårlig utstyrt mot digitale angrep? Selv om internettleverandørene hadde hatt sikre systemer, så måtte jo informasjonen før eller seinere oversendes til statlige myndigheter, for bruk av politiet og domstolene. Med andre ord kan man kanskje si at det som lagres av Datalagringsdirektivet er åpen informasjon for alle som har litt kunnskap om gjennomføring av dataangrep, eller penger til å leie inn noen for å gjøre det for seg. Eller for de som har kontakter i politiet eller rettsvesenet.


Lund-kommisjonens avsløringer om Arbeiderpartiets omfattende overvåkning av den norske befolkningen fra 1945 og utover, bør uansett være en oppvekker for alle som mener at det kun er narkobaroner og pedofile som bør frykte direktivet.


 


Del


Opphavsrett tilhører UngKom © 2006-2013
Ungkommunistene i Norge, Helgesensgate 21, 0553 Oslo
Postadresse: Postboks 9288 Grønland, 0134 Oslo
Organisasjonsnr: 989 695 738
Telefon: 22 71 60 44 / 900 86 204
E-post: kontakt@ungkommunist.no
Kontonr: 9015 16 18862